Hvorfor blir jeg syk?

Man blir syk fordi en fremmed/fiendtlig bakterie eller virus kommer inn i kroppen din, og går til angrep. Kroppens forsvar, immunforsvaret, starter opp for å beskytte kroppen. Sykdomsfølelsen er en blanding av kroppens egen reaksjon på bakterien eller viruset, og det bakterien og viruset faktisk gjør. Kropper reagerer forskjellig på den samme bakterien eller viruset. Det samme viruset kan gjøre enkelte veldig syke, ofte de som har andre sykdommer som gjør at man er i en risikogruppe, mens andre kan nesten ikke merke at man blir syk. Vi vet at immunsystemet både kan være sterkt og svakt, og at dette har en stor rolle for hvem som ofte blir syk og hvem som sjeldnere blir syk. Dette er likevel sammensatt og vi vet ikke om alle faktorene som påvirker dette. 

Det viktigste spørsmålet å stille er derfor ikke hvorfor jeg blir syk, men hvordan jeg blir smittet? 

En risikogruppe betyr at man har en diagnose eller sykdom, som kan gjøre at du blir sykere enn andre når du blir smittet av bakterier eller virus. Et eksempel kan være personer som gjennomgår cellegiftbehandling mot kreft, de kan ofte bli sykere av en lungebetennelse enn personer som ikke gjennomgår cellegiftbehandling.


Hvordan blir jeg smittet? 

Du blir som sagt smittet ved at en bakterie eller virus kommer inn i kroppen din. Dette kan skje på flere forskjellige måter. Det må være en åpning i kroppens ytterste forsvar, huden. Enten en lagd åpning, som et sår, eller en naturlig åpning. Ofte smittes man fordi man selv flytter bakteriene eller viruset inn i munnen. Bakterier og virus er usynlige for det blotte øye. Og man kan derfor ta på bakterier, f.eks. på et håndtak, for så å ta seg på munnen eller ta på noe annet du putter i munnen, som mat. Her kommer et eksempel lagd av Folkehelseinstituttet, hvor bakteriene og virusene er illustrert i grønn farge. Videoen viser hvor lett bakterier kan spre seg, og dermed hvor lett det er å bli smittet: 

Folkehelseinstituttet har blant annet ansvar for å produsere og oppsummere kunnskap som bidrar til god helse. De har lagt ut mye informasjon om smittevern på sine hjemmesider, blant annet filmen:

«Håndhygiene – hva om bakteriene var grønne»

Smittekjeden

For å forstå mer av hvordan smitte sprer seg, bør man ha noe forståelse for smittekjeden. Smittekjeden er en kjede eller sirkel, som forklarer alle stegene i at en bakterie eller virus kan flytte seg fra et sted og smitte en person. 

Smittestoff
Smittestoffet er mikroorganismen som forårsaker sykdom. Det vanligste er bakterier og virus. F.eks. koronaviruset.

Smittekilde
Smittekilden er der bakterien eller viruset er. Smittekilden kan være dyr og insekter eller mat og drikke. Likevel er det, for smitte mellom mennesker, vanligst at mennesker er smittekilden. Ulike sykdommer kan gi ulike symptomer og grad av sykdom hos forskjellig personer, derfor kan man være bærer av sykdomsfremkallende mikroorganismer, og dermed også smitte andre, uten at vi vet om det selv. 

Utgangsport
Utgangsport er måten smitten kommer ut av smittekilden. For mennesker er dette steder hvor kroppen skiller ut væsker, som f.eks. puss fra sår, urin eller avføring, eller dråper fra nese, svelg og lunger, som skilles ut med spytt og hoste. 

Smittevei
Smittemåte er den veien eller måten mikroorganismen vandrer fra utgangsporten til smittekilden til inngangsporten til smittemottakeren. Her kommer flere eksempler på ulike smitteveier:

Direkte eller indirekte kontaktsmitte
Direkte kontakt mellom smittekilde og smittemottaker, for eksempel gjennom kyss, klem eller håndtrykk.

Indirekte kontaktsmitte vil si at smitten overføres via et mellomledd, som for eksempel hender. F.eks. om du tar en person i hånden, som akkurat har hostet seg i hånden. 

Luft- og dråpesmitte
Dråpesmitte er vanligst, og er når dråper slynges ut i luften via f.eks. host eller nys. Bakteriene eller viruset ligger i en dråpe og vil relativt raskt falle ned på bakken. Ved luftsmitte blir mikroorganismene flyvende lenger i luften og kan sveve over lengre strekninger. 

Mat- og vannsmitte
Smitten sprer seg gjennom mat og vann. Smitten kan komme av for eksempel feil behandling av matvarer, eller fra andre kilder som kommer i kontakt med mat eller drikke. 

Blod- og vevssmitte
Smitten kommer inn i kroppen gjennom sår eller sprøyter. 

Mor–barn-smitte
Smitten overføres fra moren gjennom blodet eller morsmelken til barnet før eller etter fødsel. Eksempel på slik smitte kan være hiv, røde hunder og toksoplasmose.

Smitte fra tarm til munn
Når smittestoffer overføres fra tarmen til munnen, gjerne via hendene, kaller vi det fekal-oral smitte. Det er for å unngå denne typen smitte at vi allerede som små barn lærer at vi skal vaske hendene våre etter toalettbesøk. Smittestoffer fra tarmen kan også overføres til matvarer dersom vi ikke er nøye med håndhygienen før vi lager mat.

Inngangsport
Smittestoffet må finne en inngang for at overføringen av smittestoffet skal føre til sykdom. Dette kan være naturlige kroppsåpninger som for eksempel munnen, eller det kan være gjennom sår og rifter.

Smittemottaker
Det siste leddet i smittekjeden er et mottakelig menneske. Kroppens eget forsvar, kalt immunforsvaret, kan hindre smitte fra mange sykdommer. Immunforsvaret har forskjellige mekanismer for å sørger for å hindre smitte av de fleste av de mikroorganismene vi utsettes for. Det er likevel stor variasjon i hvor godt immunforsvar hver enkelt person har. Blir man likevel smittet og syk, vil man selv bli en smittekilde, og smittekjeden fortsetter. 

%d bloggarar likar dette: